Hvilke faktorer skal tas med i en miljøprofil? Kan vi gjøre bruk av tynnere plastsekker av nyråvare til fordel for tykkere av REG plast? Kan vi bytte ut noe av plasten til fordel for fossilfri plast, da vi da vil få bedre CO2 regnskap i prosjektet?

Andre spørsmål er «Hvor mye trykk kan vi ha på plastsekken for at den ikke skal bli gjenvunnet til sort plast eller brennes? Det er også populært å benytte forskjellige farger på sekkene etter type avfall da det da ofte oppnås renere fraksjoner. Men blir dette en fordel i gjenvinningprosessen for plasten?

Spørsmålene er mange. Vi ønsker å invitere til dialog. Her har vi tatt frem litt bakgrunnsinformasjon om plast. Velkommen til oss!

Bakgrunn, verden.
Ca. 8 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år og har blitt et problem for både fisken og livet i havet. Plast skyller også i land langs strender og forsøpler naturen både for dyr og mennesker.

Mye av den forsøpling det refereres til skjer i Asia og Afrika (80% av avfallet kommer fra de 10 største elvene i verdenen, hvorav 8 finnes i Asia og 2 i Afrika). Her bør vi bidra med kompetanse og utstyr som kan gi mindre forsøpling og mer resirkulering av materiale på en forsvarlig måte.

For husholdninger og industrielt bruk av plast er det ca. 100 – 150 000 tonn som ideelt burde gå til gjenvinning. Tradisjonelt har Europa sendt mye av sin overskuddsplast til Kina, som har vært enkelt og billig ved at man fyller transportskipene som går i retur. Nå har Kina satt en stopper for dette med sitt importforbud. I Europa og spesielt Norden har man komme langt i å etablere gode rutiner for innsamling og bearbeiding av plast. Brukerne er i stor grad innforstått med at resirkulering og avhending av avfall skal skje i dertil egnede fraksjoner hvor avfallet går til bearbeiding og eventuell gjenvinning.

Plukkanalyser fra sorteringsanlegg viser: Av 100 poser i Norge, havner 70% av posene i restavfallet (70 stk). Av de resterende 30 posene, kan 80% resirkuleres til nye produkter (24 stk). Altså, av 100 stk nye poser, kan 24 stk. gjenvinnes til nye produkter.

Ny plaststrategi i EU.
EU har derfor presentert en ny plaststrategi som har et mål om at gjenvunnet plast skal øke til 50 % i år 2025. Deretter skal det øke med 5 % hvert eneste år. Som en følge av dette investeres det nå i flere nye gjenvinningsanlegg rundt om kring i Skandinavia og Europa. I tillegg legges det ned en betydelig innsats i utvikling av nye løsninger for gjenbruk og gjenvinning av plast. Det kan være produkter eller at plast kan gjenvinnes til råvare, f.eks. diesel.

Men sannheten er jo mer komplisert enn som så. Løsningen bør jo bli en kombinasjon av flere tiltak med både å redusere forbruk, utvikle gode avfallssystemer og bruk av resirkulert plast som er utviklet for gjenvinning. Dette krever at vi løser avfallshåndteringen på en bedre måte og vi også må få på plass teknologi som gjør at vi kan gjenvinne den dårlige plasten som er full av miljørester eller er for skitten.

• Hvordan kan bransjen bidra til:
  
  • Redusere forbruk av plast, kg
  • Gjenvinne plast til nye produkter
  • Gjenvinne plast til plast
  • Redusere utslippet av Co2

I dag produseres alt for mye etter prinsippet om lineær økonomi. Fremover må vi sammen bli flinkere til å produsere etter prinsippet sirkulær økonomi.

Hva skal vi velge i prosjektene.
Inntil nå  har det stort sett vært beskrevet i kravspesifikasjoner at posen eller sekken skal ha en minimum tykkelse, ofte som µm, for eksempel 70µm. Dette har ofte medført at vi forbruker for mye plast i det ferdige produktet i forhold til det som er nødvendig. Tykkelsen på produktet har ingen sammenheng med hvilken kvalitet og egenskaper produktet har. Her kommer det inn parametere som rivestyrke, punkteringsstyrke, bruddstyrke osv. Disse parameterne avhenger av kvaliteten på komponentene som produktet produseres av, og ikke tykkelsen.

Derfor vil det ofte være bedre å beskrive:

• Hva skal produktet brukes til og hvor (det er f.eks. forskjell på et produkt som brukes innendørs, kontra et som brukes ute i -30⁰C)
• Gi retningslinjer for hvilket miljøaspekter som ønskes oppfylt (Mindre plast, mindre CO2, mindre miljøpåvirkning totalt sett)
• Velg produkter som skårer høyest på løsningene innenfor de gitte rammer

Gjenbruk av plast: REG – Gjenvunnet plast – Post consumer – Post Industrial – Resirkulert
Gjenbruk av plast har utgangspunkt i at man samler inn alle typer plast (Her snakker vi fortrinnsvis om plast som egner seg til gjenbruk i poser og sekker) fra industri og forbrukere. Denne plasten sorteres og rengjøres før den males ned til granulat (små plastpartikler på størrelse med en ert) som kan benyttes i produksjonen av nye plastposer og –sekker.  Gjenvunnet plast brukes enten som en tilsetning til andre stoffer (Oljebasert råstoff eller råstoff fra sukkerrør (Grønn-PE)) eller posen produseres 100% av gjenvunnet plast. Hva man velger, avhenger av kvaliteten man ønsker. Denne har som oftest utgangspunkt i en teknisk kravspesifikasjon for produktet.

Det er viktig å være oppmerksom på at gjenvunnet plast ikke kan gjenbrukes i nye produkter dersom den har vært i kontakt med matvarer (f.eks kjøtt pakket i plast, eller matavfalls- og restavfallsposer som har vært i kontakt med matavfall). Det finnes pr dags dato dessverre ikke en renseteknologi som muliggjør dette.

• Fordeler:
  • Gjenbruk av plast
  • Mulighet til å blande med andre produkter for å oppnå spesifikke egenskaper (Eks Grønn-PE)
  • Besparelse av olje sammenlignet med nyråvare i tilsvarende tykkelse
  • Gir energi ved forbrenning

• Ulemper med produktet
  • Medfører ofte merforbruk av plast for å oppnå samme egenskaper som nyråvare
  • Utfordrende å få samlet inn kvalitet som er god nok til å bruke i nye produkter
  • Mye av den innsamlede plasten ender opp som granulat med svart/mørk grå farge, og kan derfor ikke gjenbrukes i produksjon med mindre det kjøpes svarte sekker eller poser
  • Må bruke mer råvare for å produsere produkter med tilsvarende kvalitet som produkter produsert av Grønn-PE og oljebasert nyråvare
  • Kan ikke, med dagens teknologi, bruke gjenvunnet plast som emballasje for næringsmidler
  • Ujevn kvalitet på sluttproduktet
  • Avgir ofte sterk lukt dersom kvaliteten ikke er bra nok

Grønn-PE, sukkerrør, CO2-besparende plast
Råvare til produksjon av plast utvunnet fra sukkerrør. Gjennom en prosess, omdannes sukkerrør til et råvaremateriale som har akkurat de samme egenskapene som oljebasert nyråvare. Fordelen med råvare basert på sukkerrør, er at den er helt fri for oljeprodukter. I tillegg har den en meget positiv miljøpåvirkning, da planten den produseres av bidrar til å minske CO2 utslippet med ca -3,09 kg. Det har vært noe negativ fokus på at man bruker arealer til produksjon av sukkerrør, som istedenfor kunne vært benyttet til produksjon av f.eks matprodukter. Nyere beregninger viser i midlertidig at det kreves kun 5% av tilgjengelig areal for å produsere all plast inklusive poser og sekker (som i dag produseres i verdenen) av sukkerrør.

Grønn-PE produkter er i dag på full fart inn i plastverdenen. Introduksjonen har tatt noe lengre tid enn forventet, og dette skyldes i hovedsak at produkter produsert av Grønn PE er ca. 30%-40% dyrere enn tilsvarende produkter produsert av oljebasert nyråvare. I tillegg er det pr. i dag ikke mulig å produsere produkter i Grønn-PE like tynne som produkter produsert av oljebasert nyråvare. Dette gjelder relatert til vår bransje for matavfallsposer. En oljebasert pose på 19 µm vil tilsvarende kreve 21 µm. Fremover tror vi dette vil endre seg når produsentene får mer erfaring med produktet og får optimalisert sine prosesser og resepter.

• Fordeler med produktet
  • 100% naturlig og naturbasert produkt
  • Fordelaktig med hensyn på CO2 opptak og besparelse
  • Kan produseres i tynnere kvalitet en tilsvarende produkter av gjenvunnet materiale
  • Gir energi ved forbrenning
  • Godkjent for produksjon av emballasje til næringsmidler
  • 100% gjenvinningbart

• Ulemper med produktet:
  • Høyere kostnad en oljebasert råvare
  • Dagens teknologi og produktresepter medfører et merforbruk av råvaren sett opp mot oljebaserte produkter. F.eks. Dette vil forbedre seg på sikt
  • Råvaren kan oppleves som noe upolitisk korrekt da det fremstilles som om produksjonen skjer til fordel for produksjon av mat. De siste beregninger viser at denne fremstillingen er feil

Biopose, komposterbar pose.

Råvare til produksjon av plast utvunnet fra mais. Gjennom en prosess, omdannes mais til et råvaremateriale som har egenskaper tilpasset produksjon av f.eks matavfallsposer. Fordelen med produktet, er at råvaren er basert på mais og er fri for oljeprodukter. Derav har den også en positiv egenskap når det kommer til CO2 regnskapet. Produkter har den egenskapen at det kan industriell komposteres (minimum + 70⁰ g over en gitt periode), og nedbrytes til det ikke er noe igjen av posen.  Det er en misforståelse at dette produktet nedbrytes av seg selv i naturen, eller i hjemmekompostering da de krevde forutsetninger for temperatur hvor kompostering skjer, ikke er tilstede.

Det ferdige produktet fremstilles som en blanding av BIO- og oljebasert råvare, slik at det ikke er fritt for fossilt materiale (andelen varierer fra 30 til 60% fossilt materiale). Dette gjøres for å få de egenskapene som ønskes ved produktet. Produktet har også en noe begrenset holdbarhet sammenlignet med andre produkter (F.eks Grønn-PE og oljebaserte produkter). I tillegg har det en egenskap som gjør produktet seigt (kan minne om tyggegummi). Dette gjør det utfordrende å bruke i prosesser hvor det kreves maskinell bearbeiding av produktet ved innsamling (oppriving av posen for å få tilgang til innholdet). Holdbarheten på produktet er også kortere en tilsvarende produkter produsert av f.eks Grønn-PE og olje. (Vi snakker her om at Bioposer har en holdbarhet på ca 2 år, mens andre tilsvarende produkter lagret under tilsvarende forhold har en holdbarhet som er mange ganger lengre).

• Fordeler med produktet:
  • Basert på mais og i utgangspunktet er 100% naturlig produkt
  • Fordelaktig med hensyn på CO2 opptak og besparelse
  • Kan komposteres i en industriell prosess (minimum + 70⁰ g)
• Ulemper med produktet
  • Kort holdbarhet
  • Må tilsettes oljebaserte råvarer for å få de egenskaper som ønskes
  • Kan ikke komposteres under normale forhold (f.eks hjemmekompostering eller i naturen)
  • Blir seig, og skaper derfor utfordringer ved innsamling der hvor posen åpnes maskinelt for å få tilgang til innholdet
  • Kan ikke resirkuleres og gjenvinnes til nye produkter
  • Ingen innsamlingsordning for komposterbare produkter i Norge

Oljebaset nyråvare, fossilbasert.
Råvare til produksjon av plast utvunnet av olje. Gjennom en prosess omdannes olje til et råvaremateriale som kan brukes i produksjon av plastbaserte produkter. Teknologien innenfor produksjon av plastposer og sekker av oljebasert nyråvare, er også den som har kommet lengst. Dette gjør at det i dag kan produseres f.eks holdbare matavfallsposer i en tykkelse på under 19 µm. Fordelen med dette, er at vi unngår overforbruk samtidig som de strenge krav som stilles til holdbarhet og kvalitet overholdes. Det er oljeråvare som har blitt brukt til å skape en mengde produkter av plast som vi i dag omgir oss med.  Om det ikke hadde vært oljebasert plastville f.eks vekten på fly og biler vært mye høyere. Dette ville ha medført økt forbruk av drivstoff og påfølgende høyere forurensning.

Fleksibiliteten fra råvaren gir produsentene mulighet til å produsere det tynnest mulige produktet for å tilfredsstille de krav som presenteres av kjøperen. Muligheten til å blande den optimale sammensetningen, medfører minsket bruk av uønsket plast. Produktet gir også, pr. dags dato, den laveste kostnaden pr. pose for kundene. Produktet inneholder også mye energi, noe som er en fordel for forbrenningsanleggene. Uten tilgang på poser og sekker produsert av oljebasert råvare, er man nødt til å tilsette olje for å oppnå god effekt ved forbrenning av avfall.

• Fordeler ved produktet
  • Den beste råvare, pr dags dato, å produsere plastposer og sekker av
  • Gir best pris for kunde
  • Fordelaktig for prosesser som leder til forbrenning, og hvor produktet kan brukes i forbrenningsprosessen
  • Godkjent for bruk som emballasje til næringsmidler
• Ulemper med produktet:
  • Er vanskelig å erstatte, da det har meget gode egenskaper
  • Lav pris, hemmer utvikling av nye bærekraftige produkter, og sorterings-/innsamlingsløsninger
  • Er produsert av en råvare som medfører uønskede utslipp

Hva skal vi velge?
Materialene og produksjonsprosessene som er beskrevet har alle ulike egenskaper og fordeler og ulemper. Om man legger til grunn den siste tids forskning, ser det ut til at Grønn-PE er den absolutt mest fordelaktige når det gjelder CO2. Vet å benytte seg av denne metoden oppnås det et negativt CO2 regnskap ved distribusjon av produktet til sluttbruker. Dette selv om det medregnes energi brukt til produksjon og transport helt ut til kunde.  Grønn-PE har også alle de gode egenskapene som oljebasert nyråvare har.

Så hvorfor bør man ikke bare konvertere helt til poser og sekker produsert av Grønn-PE?

I markedet sirkulerer det mye plast. Det som kan gjenvinnes, bør gjenvinnes og føres tilbake i produksjonen av nye plastposer og sekker. Der hvor det er behov for nyråvare for å fremskaffe de nødvendige egenskaper, bør det benyttes Grønn-PE. På denne måten gjenbrukes eksisterende og det tilføres ikke ny unødvendig oljebasert råvare i markedet.

Fortell oss hva produktet skal brukes til, hvordan og hvor. Gi oss retningslinjer for hvilket miljøaspekter dere ønsker å oppfylle. La oss sammen finne frem til den beste løsningen for akkurat dette prosjektet.

Se video om plast:
NRK og Andreas Wahl har laget en film som viser forbruk av CO2 utslipp ved forskjellige materialtyper som plast, papir, bomull mm. Filmen viser hvordan poser i forskjellig materiale påvirker miljøet. Filmen tar utgangspunkt i en bestilt rapport gjort for Miljøstyrelsen som ligger under det danske Miljødeprtementet:

https://www.nrk.no/video/PS*310679